I 1996 fikk min sønn på 3 år leverkreft. Det å få en kreftdiagnose på et barn, det kjæreste man har, er vel noe av det vanskeligste man kan oppleve som foreldre. SKB har mange tilbud til sine medlemmer (dvs familie med kreftsyke barn) og en av dem er Foreldrekontakttjenseten. Jeg har vært medlem i foreningen siden 1996, sittet i styret i 6 år og er nå en av hjelperne som sitter i foreldrekontakttjenesten. Sorg, mestring, spørsmål om døden og mening med livet er eksistensielle spørsmål som ofte blir sentral når en familie er i en krise. En krise betyr et vendepunkt i livet, og kan være kimen til vekst og utvikling,- eller føre til sykdom og nederlag. Hele livet utsettes vi for små og store tap. Vi kan miste kjæledyr og lekekamerater, få dårlige karakterer til eksamen, miste helse og funksjoner. Vi kan miste jobben, miste sosialaktelse og respekt, miste roller vi er vant til å ha, og vi kan miste personlig frihet. For å bli voksne og selvstendige må vi gradvis løse oss fra avhengigheten. Det har blitt sagt at hvert tap vi opplever er som "en liten død". Sorg er en reaksjon på tap. Sorg er en dypt personlig opplevelse. Ingen mennesker opplever sorg på samme måte og sorg tar tid. Å sette ord på sorgen - få den ut og snakke om det som opptar deg er den beste måten å komme videre på. Finn noen å fortelle din historie til:-)
